Endelig så har vi kommet oss ned til Windhoek hovedstaden i Namibia. Vi er 9 sosialarbeider studenter fra Høgskolen i Lillehammer som skal være her nede i 3,5 mnd. Avreise gikk fra Gardermoen 11 januar 2009 kl.17. Til å begynne med så er vi alle samlet er i Windhoek west før vi spres på forskjellige praksis plasser i landet. Det som alltid er like gøy når man er i utlandet er å lete etter kjente merke vare på butikken, så i går bar det av sted til supermarkedet pic and pay for å lete etter blandt annet knekkebrød. og det ble full jubel når vi fant wasa knekkebrød og knorr supper :) tror nok at vi skal klare oss bra her nede i 3,5 mnd. Til å begynne med så skal vi bo på Namas gjestehus i to uker, så når disse to ukene har gått blir det spennende å se hvor ferden går. nytt gjestehus eller egen leilighet?! forhåpentligvis får vi et sted som er trygt :) Man skulle kanskje tro at det var kommunikasjonen som skulle være det vanskeligste her nede, men nei det er det ikke. Min største utfordring har derimot vært å kunne lese trafikken. Greit at de har rattet på feil side og at de kjører på feil side av veien enn hva vi er vant med i Norge. Men de har noen utrolige regler på overgangsfelt. Det ser skikkelig oversiktlig og trygt ut med både rød og grønn mann som sier ifra når vi kan krysse veien. Men det er her man blir lurt, for når vi kom halveis over den store veien så ble mannen RØD og da trykker de gasspedalen helt ned så om man ikke har kommet seg over så har man et problem. (det gjorde nemlig ikke jeg, og fikk slengt en komentar om at jeg måtte passe meg. Jepp, først tok jeg et steg tilbake. så spratt jeg frem de to siste meterne som jeg igjen).
I dag har vi hatt besøk av en lektor fra Universitetet i Namibia som har fortalt litt om hvordan sosialarbeider arbeider og litt om systemet. Spennende informasjon. men stusser litt over at der det trengs flest sosialarbeidere er det få og der de ikke trengtes like sårt var det mange. Men det var også et spm hun også hadde stilt seg ofte hvorfor det var slik. På formiddagen bar det avsted til Olympia swimmingpool, deilig :) godt å få avkjølt seg i denne varmen. Så vi også noen søte små rakkere, en slags blanding av ekorn med beverhale. Ja, det er noen spennende vesner i Namibia som vi ikke har i Norge. Etter noen timer med soling og bading var det på tide å tenke på hjemoverveien. Problemet var bare det å få taxi. Flaks at vi møtte på en politimann som skulle til byen. Han sa nemlig at han kunne kjøre oss hjem, hyggelig. Så gikk vi bort til bilen, men der var det kun plass til to (to seter med lasteplan). Jaja! Han er jo politi sa vi, så hoppe vi fire jentene opp på lasteplanet og Kristian foran for å forklare veien. Hei og hå her kommer vi, fire norske jenter på lasteplanet til City Police. Dette er noe vi kommer til å huske noer vi blir gamle. Det var veldig gøy men også litt skummelt når vi så på speedometeret. fartsgrenser er det lissom ikke her nede virker det som. Skiltene viser 60 km/t ol, men få følger de.
I dag har vi hatt besøk av en lektor fra Universitetet i Namibia som har fortalt litt om hvordan sosialarbeider arbeider og litt om systemet. Spennende informasjon. men stusser litt over at der det trengs flest sosialarbeidere er det få og der de ikke trengtes like sårt var det mange. Men det var også et spm hun også hadde stilt seg ofte hvorfor det var slik. På formiddagen bar det avsted til Olympia swimmingpool, deilig :) godt å få avkjølt seg i denne varmen. Så vi også noen søte små rakkere, en slags blanding av ekorn med beverhale. Ja, det er noen spennende vesner i Namibia som vi ikke har i Norge. Etter noen timer med soling og bading var det på tide å tenke på hjemoverveien. Problemet var bare det å få taxi. Flaks at vi møtte på en politimann som skulle til byen. Han sa nemlig at han kunne kjøre oss hjem, hyggelig. Så gikk vi bort til bilen, men der var det kun plass til to (to seter med lasteplan). Jaja! Han er jo politi sa vi, så hoppe vi fire jentene opp på lasteplanet og Kristian foran for å forklare veien. Hei og hå her kommer vi, fire norske jenter på lasteplanet til City Police. Dette er noe vi kommer til å huske noer vi blir gamle. Det var veldig gøy men også litt skummelt når vi så på speedometeret. fartsgrenser er det lissom ikke her nede virker det som. Skiltene viser 60 km/t ol, men få følger de.
Håper at dere her det bra hjemme!
PS. har kun blitt solbrent på ryggen, ti min uten solkrem. Så det gjelder å smøre seg med en gang her nede. forskjell på syden og AFRIKA :)
Klemmer fra Tone <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar